Årbok for Steigen 2024

 

E det da liv laga her?

Omtalt av Marit Helene Hernes, Bokmelderlauget

Årbok for Steigen 2024 er nummer 49 i rekka av årbøker fra Steigen historielag. Inge J. Albriktsen er ansvarlig redaktør. Det er ei fin, rød bok med maleri av billedkunstner Hugo Aasjord på forsida. På de første sidene møter du et flott og tidstypisk bilde over to sider av en smilende mann på motorsykkel og deretter kart over kommunen.

Erling Lund fra Lund i Leiranger på sykkelen til Sigurd Sund

Avslutningen av boka følger opp med et like stort bilde av seks blide mennesker og to sykler. Det følger billedtekst med bildene.   

 

Tre kvinner og tre unger/ungdommer med sykler, fra Våg på Engeløya ca 1950

Elleve forskjellige forfattere av begge kjønn har bidratt til de bortimot tjue innslagene og artiklene i forskjellige sjangre, og vi finner beretninger om både kvinner og menn.  Ei fortelling er hentet fra Nordlands Framtid i 1963, og en søknad til viltnemda i Steigen i 1986 er gjengitt. Begge er av det humoristiske slaget.

Starten er en kavalkade over hendelser i kommunen i 2024. Det er en imponerende oversikt knyttet til næringsliv, kultur, sosiale begivenheter og politiske beslutninger. Kavalkaden er interessant for ei brei målgruppe: for de som ikke kjenner kommunen fra før eller har flyttet fra kommunen for ikke å snakke om de som er nye i Steigen eller de som tenker på å slå seg ned der. Den kan skape stolthet over hvor mye man får til i kommunen. For framtida vil jo slike oversikter være veldig interessante for de som kanskje skal skrive historie om 49 nye år. 

Det er gjort mange verdifulle metallfunn i Steigen, men når de er kommet til Steigen er uvisst. De kan være opptil 1500 år. Her er et vektlodd som veier nøyaktig 25 gr.

Den første ordinære artikkelen i boka er representativ for en dagsaktuell diskusjon mange steder i landet. Grethe Ellingsen stiller spørsmålet: «- E det da liv laga her» i forbindelse med at Vinkenes skole ble nedlagt i 1948. Et resultat av nedleggingen var at ungene måtte bo borte annen hver uke når det var skole. Det var utfordrende. Forfatteren kommenterer virkningene på bygda og følger flere av dem som flyttet fra Vinkenes videre ut i verden. Den personfokuserte vinklingen er et godt grep. Det viser seg at når folk først flyttet på seg en gang, kunne det være første skritt i en lengre flytteprosess. 

S/S "Alida Chatarina", alias Grøtøykoffen kan skimtes oppe til høyre i bildet med to vinduer i hekken. Bildet er fra Stokmarknes og før båten ble ombygd.

Inge Albriktsen og Tormod Stensland omtaler hver sin mann som gjorde en viktig innsats for Norge og dets allierte under andre verdenskrig. Begge hadde tilknytning til Steigen.

Ingolf Albriktsen var født i 1918, oppvokst i Steigen og fikk tidlig sjøen som arbeidsplass. Under krigen ble han som mange sjøfolk, en del av marinen og tilbragte tida utenlands med mange farefulle oppdrag. Ingolf var f.eks. med på landgangen i Normandie og var i en periode stasjonert på Island. Heldigvis kom han helskinnet fra krigen og ble tildelt Krigsmedaljen og Haakon VII Frihetsmedalje for sin innsats.

I artikkelen om «Second lieutenant Lloyd Leland – Et 80-årsminne» forteller Stensland spennende om et dristig tokt med jagerfly hvor 26-årige Loyd Leland ledet en skvadron med en adresse i Berlin som mål. Hensikten var å drepe Hitler. Det lyktes ikke, men bombene traff målet. Til tross for kraftige motangrep fra tyske fly kom hele skvadronen velberget tilbake til basen. Leland ble dekorert for sin innsats. - Lelands far var fra Liland i Steigen og hadde emigrert til USA og fått familie der.

Det er ikke bare mannlige helter som blir portrettert: Bjørn Erik Stemland skriver om «Gammeljordmora i Sommernes»: Hjørdis Sommernes. Hun ble ansatt som distriktsjordmor i Leiranger i 1936 og ble pensjonert i 1971, men fortsatte noen år til som vikar når det var behov. Før hun ble tilsatt i Steigen var hun vikar som jordmor flere steder i alle de tre nordnorske fylkene. Så hun fikk god oversikt over leveforholdene i mange nordnorske familier.

Det er et flott portrett av ei viljesterk, reflektert og dyktig dame som også selv møtte motgang i livet. Hun tok imot mer enn tusen barn under de forskjelligste forhold, og det skjedde uten at verken mor eller barn døde. Det er interessant å lese om hvordan hun betrakter levekårene og kvinnenes evne til å ta vare på familiene under til dels svært krevende forhold og hvordan de forholdt seg til graviditet og fødsel. I likhet med de omtalte krigsheltene fikk heldigvis denne dama også påskjønnelse for egen innsats: Fortjenestmedalje fra kong Olav og en gave fra Steigen kommune. Vel fortjent begge deler.

Dugnadsgjeng bygger naust på Storvasseidet sommeren 1977
Det skjedde i regi av Indre Steigen Jeger og Fiskeforening

Berit Woie-Bergs artikkel «Med lys og lykte – ved og hjertevarme – tilbakeblikk på Strømløse Steigen sett i et beredskapslys …» handler om den utrolige hendelsen da Steigen var uten strøm i en uværsperiode på hele fem dager midt på vinteren. Artikkelen er ei spennende og imponerende beretning basert på hennes egne dagboksnotater som tar for seg mange av utfordringene befolkningen møtte. I tillegg får vi vite hvordan beredskapsgruppa arbeidet på en svært systematisk måte og hvordan folk støttet hverandre. I dag vet vi jo at det gikk bra og som hun selv slo fast i sanntid: «Sensasjonen er at ingen ting skjer». Men det er utrolig å høre om hva som skal til for å drifte et samfunn uten elektrisitet og hvilke tiltak som må settes i verk for å få det mest elementære til å fungere: Ja, vi kan alle ha beredskapslager hjemme, men en konkret lærdom etter opplevelsene som steigværingene helt uforskyldt havnet i er at det skal mye mer til. Flere funksjoner i en kommune må innlemmes i beredskapsplanene for at de skal være funksjonelle. Kanskje er de så åpenbare at de er enkle å overse. Les artikkelen så blir du klokere.

Berit Woie-Berg gjorde også noen hyggelige observasjoner som f.eks. at ungene var ute og lekte: det var jo verken tv, radio eller digitale saker som virket. De gamle på Steigentunet var glade for mange «nye ansatte» og besøkende. - Den litt kortfattede og «andpustne» skrivestilen passer til innholdet så det er godt samsvar mellom form og innhold i denne artikkelen.

Boka blir avsluttet med det som kanskje er tradisjonen for Steigens årbøker, nemlig med «Vi blar i gamle album». Her blir leseren presentert for noen av bildene i historielagets digitaliseringsprosjekt, og det er bilder å fordype seg i.

Boka gir et delikat inntrykk. Layouten er svært god og letter lesingen  ikke minst fordi nesten alle sidene i boka er forsynt med bilder eller andre relevante illustrasjoner til teksten. Fotografene er nevnt og kildene er oppgitt. Det er ei fin og lesverdig bok. 

 

Steinkjerka er et turmål i Steigen. Det er ei samling av steiner som ser oppstabla ut og med et oppkomme av rennende friskt vann.

Årbok for Steigen 2024

109 sider, innbunden 25,5 * 19,2 cm
Utgiver: Steigen historielag 2024
Pris: kr 300,-