Saltstraumboka 2024

I kvinner og menns minne

Omtalt av Marit Helene Hernes, Bokmelderlauget

Saltstraumen Historielag er aktuell med den 17. utgaven av Saltstraumboka. De første vel hundre sidene omhandler historisk og naturvitenskapelig stoff i form av 18 artikler, portretter, et dikt og mange bilder. Den siste delen er viet hendelser fra 2023 og tidligere sammen med kommunedelsutvalgets årsmelding.

Bokas forside er et staselig bilde av Saltstraumen kirke som følges opp med en fint illustrert artikkel av Ann-Heidi Seines og Elisabeth Nilsen om kirkas historie og renoveringen av kirka og uteområdet de siste to årene. Noe har foregått i profesjonell regi, men typisk nok har lokalt initiativ og dugnad bidratt med å forskjønne området rundt kirka.  

Seines bedehus

Dugnad, fellesskap og tilpasning til naturforholdene har vært innbyggernes svar på ulike utfordringer: Lenger bak i boka skriver Ann-Heidi Seines om Seines Bedehus. Etter 11 års innsats med alt fra pengeinnsamling til byggevirksomhet ble huset tatt i bruk første gang i november 1925. En emissærs beskrivelse av egen reise til Seines samme år illustrerer på en fortreffelig måte kommunikasjonene i området og betydningen av å ha et bedehus i egen bygd.

Bedehuset er nå blitt grendehus. I 2025 er huset 100 år. Det skal kanskje markeres? Det hadde vært interessant å få vite litt om kvinneforeninga som tok initiativet til huset. Hvem var disse damene? Kanskje det finnes bilder av dem?  

Terje Nilsen & co spiller på «Pedersens veranda». NRK-Nordlands Per Bjørn Pedersen laget på 90-tallet en rekke småfilosofiske og underfundige innslag fra sin etter hvert berømte veranda hjemme ved Saltstraumen.

I årets bok inngår to artikler i en rekke fordelt over flere årbøker. Del 2 av «Tuv-halvøya på 1900-tallet» forfattet av Erling Johnsløv, er en av disse. Artikkelen er breddfull av interessant informasjon og refleksjon over hvordan menneskene i området har løst utfordringer knyttet til ferdsel i forbindelse med den daglige dont, skole, kultur og næringsvirksomhet. I tillegg blir flere foregangsmenn nevnt. De fant løsninger og grep sjansen til å skape nytt levebrød eller et tillegg til jordbruk og fiske. Artikkelen er på ni sider, og den hadde tjent på å bli strammere redigert slik at de ulike temaene hadde kommet mer til sin rett. Bare avsnittet om korndyrking og kornmøllene med fine bilder kunne vært en egen, kortere artikkel.

Årboka har flere portretter og personomtaler. Fire av dem gjelder kvinner fra området:

Runebomma er årets gjenstand ved Saltstraumen Museum

Arnfinn M D Thesen skriver om den samiske kvinna Engborg Sakriasdett (født 1830) som fikk et særdeles strevsomt liv, tidvis med mangel på det mest basale og med store tap av familiemedlemmer. Det finnes ingen bilder av Engborg, men artikkelen er illustrert med bilder av andre samer. Det hadde vært interessant å vite hvor bildene kommer fra og i hvilken anledning de er tatt.

Per-Erik Pettersen forteller rørende om Dagny i Skagen (født 1907). Hun ble som barn en kasteball mellom forskjellige mennesker og bosteder ispedd mye hardt arbeid og stort ansvar. Det skulle ei ulykke til før livet ble betraktelig bedre for henne.

Bjørnar Enoksens skildring av 86-årige Kirsten Johansen er et oppkomme av energi og pågangsmot. Drømmen om sykepleierutdannelse måtte hun legge bort. I stedet har hun grepet og utnyttet mulighetene som har bydd seg både når det gjelder yrke og fritid. Sikkert til glede for henne selv, men også samfunnet rundt.

Enoksen har også intervjuet 100 år gamle Tordis Else Løkås som har vært aktiv på mange områder både på gården hun drev sammen med mannen sin, engasjert i forskjellige foreninger og som lokal «sømveileder».

Årbok-redaksjonen ønsker at boka skal bidra til «at stedets mangesidige historie» blir kjent for den unge befolkningen. I så måte må Cathrine Birkelunds reportasje om Saltstraumen Ungdomsklubb være appetittvekkende lesing både for dagens unge og for de som har hatt klubben som treffsted tidligere. Fram til 2014 var Hellevik skole tilholdssted for Klubben

I fortellingen fra en klubbkveld er det så man fornemmer lukten av pizza, godteri og hektiske ungdommer. Leseren blir introdusert for den populære konkurransen med det litt groteske navnet: hoderulling. Hvilke hoder som rullet og hva konkurransen gikk ut på skal ikke avsløres her, men konkurransen må vel være en lokal oppfinnelse?  

 

"Klubben" tegnet av Tonje Schjølberg. Dette var malt på veggen i diskoteket som Klubben etter hvert tok i bruk i 1.etasje. Fotograf: Cathrine Birkelund

Klubbvirksomheten ble drevet av en person med en liten godtgjørelse og foreldre som mer eller mindre frivillig stilte opp på dugnad på klubbkveldene. På denne måten var klubbens eksistens avhengig av mange i lokalsamfunnet inntil den ble driftet av Bodø kommune. Kanskje hadde det sine fordeler at foresatte var involvert i klubben? De fikk innblikk i ungdomsmiljøet, og de ble kjent med ungdommene som brukte klubben. 

 

Beboere, ansatte og unger ved Bodin aldershjem slapper av i vintersola

Borghild Viems artikkel om verdenen under en av verdens sterkeste malstraumer byr på interessant og artig lesning. Den beskriver forunderlige skapninger og hvordan de lever og bor som f.eks. kenguruloppene.

Artikkelen er illustrert med nydelige bilder av noen av dem som har funnet et hjem i malstraumen. Her er f.eks. bilde av hydroide med amfipode på: det høres jo ut som rollefigurer i Star Wars. Vi får også vite at kamskjell som svømmer har bedre syn enn de som sitter fast! Hvem har tenkt over at kamskjell kan se? I tillegg finner vi ut at det ikke bare var Tornerose som sov i hundre år. Noen svamper lager sin egen redningskapsel så de kan komme seg gjennom vanskelige perioder og overleve i mange, mange år.  Det er kanskje flere som kunne tenke seg ei slik løsning i trengselstider? Ikke alle i straumen har slike muligheter og da er det vern som gjelder. Hvem eller hva er det som truer livet der, og hvordan kan vi verne det? Mulig tema for en ny artikkel om livet i straumen i neste årbok?

Kanskje har arkeologene da kommet nærmere et svar på det spennende spørsmålet som blir stilt av Elisabeth Nilsen: hadde Raud den Rame et handelssted i Seivågen i vikingtida? Foreløpig får vi nøye oss med en oversikt over funn av mange slag fra området.

Årets bok er innholdsrik. Vi hører om folk som tilpasser seg utfordrende naturforhold og innser at egen deltakelse og innsats er viktig for at hele samfunnet skal bestå. Tenk på han Albert i Rørvika som ikke låste døra si i tilfelle noen som var i nød kom forbi og trengte å varme seg.

Boka er godt utstyrt med et stilisert kart helt bak og noen små i enkelte artikler samt mange fine og interessante bilder og illustrasjoner. Fotografene er med noen få unntak nevnt. Bokas layout virker gjennomtenkt, bildene og teksten utfyller hverandre.

Mange artikler har kildehenvisninger og gjør bruk av fotnoter.  Både kvinner og menn kommer til orde.  Jeg vil gratulerer redaksjonen med en fin utgave av Saltstraumboka.

Saltstraumboka 2024

Årbok nr. 17
120 sider, innbunden 25,5 * 19,5 cm
Utgiver: Saltstraumen historielag 2024
Pris: kr 300,-

Avisa Nordland, 17.12.2024 - side 16 og 17