Fra von Westens sameskole til Edens hage
Omtalt av Inger Bærug, Bokmelderlauget
Den 18. utgava av Saltstraumboka er på 120 sider og spenner over de tre siste hundreåra. Forordet gir fin oversikt over et variert innhold: Tradisjonelle historiske årbokartikler, omtaler og intervjuer med menn som har utmerka seg på ulike vis, faste poster og dagsaktuelt stoff om Straumen og lokale næringsaktører, som Ossletten Elektro og Saltbrygga. De får presentere seg sjøl. Forsidebildet slår an tonen for det som kanskje er bokas hovedtema: Saltstraumbrua og livet rundt. Perla i boka gjømmer seg i havet; artikkelen om tareskogen er nydelig og tankevekkende.
 |
| Samenes apostel Thomas von Westen, 1682-1727 |
Vi ser på et lite knippe artikler fra ulike tidsperioder. La oss starte bakerst, tidsmessig. Hadde du gjetta at den første skolen i «Bodøen sokn» var samisk? Selveste Thomas von Westen, «samenes apostel», grunnla en skole på Skolmoen ved Valnesforsen på ei misjonsreise i området alt i 1723. Relativt mange flyttsamer hadde på det tidspunktet kommet fra Sverige og slått seg ned i områdene ved Børvatnet og Valnesvatnet. Lulesamen og gårdbrukeren Åsmund Eiersson fra Skarmoen ved Soløyvatnet var «lesar» med huspostill; han blei den første skolemesteren på Skolmoen, og flere fra Skarmoen fulgte i hans fotspor. Den første tida blei undervisningssamlingene holdt i ei gamme, så blei det reist et eget hus til formålet. Elisabeth Nilsen skriver i sin fint oppbygde og godt kildebelagte artikkel at samene her fikk et «opplæringsmessig forsprang» på resten av befolkninga. Generelt var det på denne tida mye analfabetisme i nord, og ungdommen var bare «måtelig opplyst», ifølge en rapport fra bispevisitasen i 1770. Etter omlag femti år var det slutt for sameskolen. Skolmoen kom på norske hender. Omgangskoler med norske lærere skulle nå forestå opplæring av alle elever. Vi vet at det ikke blei noen god løsning for samene.
Arild Larsen tar utgangspunkt
i tohundreårs-jubileet for seilskuta Restaurations ferd til «Det forjettede
land» i sin interessante artikkel om utvandringa fra Saltstraumen til Amerika. Han
skriver at totalt 150 -160 mennesker reiste, de første dro fra Tuv i 1867. For
de fleste var USA målet. Mange emigrerte under den andre utvandringsbølga, på
1880- og 90-tallet. Den mest kjente fra Saltstraumen er nok Paul Knaplund, som dro
først i 1906. Han blei en kjent amerikansk historiker, ja faktisk ei
verdensstjerne, men er ikke nevnt av Larsen. Det er noen unøyaktigheter og
faktafeil i artikkelen: «Restauration» innleda ikke noen utvandringsbølge, de
kom seinere. Tabellen over antall utvandrere fra Saltstraumen stemmer ikke
med tallet angitt i teksten. Det er også uklarheter ved selve tabellen. Her
burde redaksjonen vært mer årvåken. Foto av Hans Fredings datter Helene med «Ville vestens» framkomstmidler, ridehest og bil. Canada 1937. Bildeeier Gerd Petersen.
 |
| «Plattere» ombord på «Glitner» på Marvold sist på 1940-tallet |
I del 3 av en serie om Tuv-halvøya
på 1900-tallet, får vi blant annet et innblikk i arbeidet med saltfisken. Feskbergan
var et vanlig syn her, og det var mye kvinnfolk- og barnearbeid. Mannfolka vaska
fisken, mens de yngre og lettbeinte la den utover svaberga så snart et hvitt flagg
på ei lang stang varsla at «no må dokker komme»! Når båtene ankra opp for å frakte
klippfisken til Kristiansund eller Ålesund, var platterne på pletten: Kvinner
la fisken i lag i lasteromma. Damene på «Glitner» ser fornøyde ut, kanskje de
allerede har fått oppgjøret i lomma?
Flere enn undertegnede har
vel fått med seg en film eller to på bygdekino? UL Saltstraumen slo til med
egen kinodrift på slutten av 50-tallet. Premieren var i 1957, med filmen
Statshemmeligheter, to kroner for voksen, det halve for barn. Driften varte et
drøyt tiår; Gjest Baardsen blei favoritt i 1968. I pausene, og når det blei filmkrøll,
stod platespilleren klar med «Sail along silvery moon» eller «Hello Mary Lou». En
kan spekulere på om det blei noe klining rundt om på radene når mørket atter
senka seg? Bjørnar Enoksen skriver nøkternt med vekt på drift og harde fakta. Vi
blir også nysgjerrige på det sosiale rundt bygdekinoen.
SULs filmapparat RCA 400 for 16 mm film. Foto fra internett
 |
| Magne med Teodolitten |
Våren 1978 var det innspurt på bygging av Saltstraumbrua. Nordlandsposten hadde som aprilspøk at bruspenna fra hver side ikke møttes på grunn av alvorlig feilberegning. I realiteten gikk ferdigstillinga på skinner. Brua stod ferdig dette året, blant mange andre takket være stikningsingeniør Magne Torstein Pettersen. Elisabeth Nilsens intervju med ham om arbeidsprosess og teknologi er fint og ledig, det er som vi hører den stolte fagmannen fortelle om jobben og utfordringene han sto i. Det er betryggende å lese at en allerede den gang var opptatt av revegetering ved byggeprosjekter. Innsamling av frø, såing og planting sørga for at den opprinnelige vegetasjonen rundt brua blei ført videre. Pettersen ser ut til å være i sitt ess og med full kontroll der han er avbilda med blå hjelm og teodolitt. Men en gang glapp det, og Pettersen falt rett ned i det frådende havet. Da hadde han englevakt, og endte på sykehus i Bodø. Den blå hjelmen seilte med strømmen og blei oppdaga på et sted ikke så langt derfra.
 |
| Nordlandsposten 4. november 1977 |
.jpg)
.jpg) |
| Tareskog i Straumen. Begge foto: Vebjørn Karlsen |
Torbjørn Seiring, «bilde-detektiven», har bidratt i mange år til bygdebøker og med slektsforskning. Vi møter en sprek 100-åring.
 |
| Karl Jan Solstad |
 |
| Jens Willy Barosen |
En annen som gjør inntrykk i årboka, er Jens Willy Barosen, som opplevde ei tragisk trafikkulykke som ung. Vi sier oss enige med Børge Enoksen i at han er en kar med en egen drivkraft.
Saltstraumboka 2025 er alt i alt variert og solid, og det historiefaglige er bra ivaretatt. Bildene er stort sett kreditert der det er mulig, og utfyller tekstene godt. Områdekart letter lesinga. Redaksjonen har presentert ei bok med delikat layout. Noen innspill til slutt: Redaksjonen bør tenke på en kort presentasjon av artikkelforfatterne. I år er det menn som er framheva i boka i form av egen omtale eller intervju. Neste år regner vi med at det igjen blir mer om kvinner og deres livsverden. Fjorårets bok la vekt på stoff som kunne fange interessen hos yngre lesere. Denne intensjonen bør vel følges opp?
120 sider, innbunden 25,5 * 19,5 cm
Utgiver: Saltstraumen historielag 2025
Pris: kr 300,-
 |
| Avisa Nordland 1. november 2025 |
.jpg){kind=link}