Meløy - den stille fjerding 2024

 

Saltvann og slektshistorie

Omtale ved Viggo Eide, Bokmeldarlauget

Jubileene står i kø i årbok nr. 40 av Meløy – Den stille fjerding. Både historielaget og årboka runder 40-tallet i god stil. Samtidig markerte kommunen at det er 140 år siden skilsmissen fra Rødøy herred fant sted, 1. januar 1884. Ei god anledning for å trekke linjene hhv 140 og 40 år bakover, samt fortelle om markeringene i år. En tidel av årboka er passende lengde på de tre jubileene. Visste du forresten at kommunesenteret de første 70 åra lå på Meløya og de siste 70 åra på Ørnes?

Årbok nr. 40 inneholder mest stoff fra hav og sjø, fjorder og seiling, Og hør, her det det virkelig mye godt stoff.

Unni Torsvik forteller i bokas lengste artikkel historien om Støtt fyr på mellomste Seiskjæret. Hun beskriver kort fyrvesenets historie og lokaliseringa av Støtt-fyrene, samt ei grundig fortelling om fyrvokterne, fyrassistentene og deres familie med kjerringer, unger og husdyr. Her kommer de barske fortellingene på løpende bånd, og kronologien er glimrende. Samtidig bruker Torsvik slektsforskning til å fortelle fyrfolkets liv og virke både før og etter tjenesten på Støtt.

Støtt fyr på mellomste Seiskjæret

Bare grunnmutene står igjen på Seiskjæret

Opplevelsene av hav og storm, folk og fe gjør fortellinga gripende. Kombinasjonen av ytre hendelser og levd liv gir oss lesere ei god fortelling. Ikke minst blir kvinnenes viktige og utsatte rolle godt formidlet. Petrine Amalie Osvaldsdtr. Holm (1857–1883) fikk sju barn på fyret i løpet av åtte år! Bare en gutt overlevde, alle hans seks helsøsken døde i sitt første leveår. 

Brødrene Odd Lind, Karl Normann og Johan Andreas

Bakfjord-ulykken 1925 av Frank Bjørkum omhandler fire mann, derav tre brødre fra Meløysund, som reiste til Finnmark på kveitefiske i slutten av juli. Rett nord for Hammerfest kom de ut for et forferdelig uvær. Båten ble funnet flytende i Bakfjord to dager etterpå, skadet og uten folk ombord. Mannskapet ble ikke funnet, og erklært død etter to dager. Et knapt år seinere fant likevel noen turgåere liket av en av dem, Olaf Meløysund. Ei stor ulykke ble plutselig enda større: Olaf var begravd av mennesker i ei steinur. Bjørkum redegjør saklig og nøkternt for rykter og etterforskning, uten at han konkluderer på den ene eller annen måte. Ei forunderlig historie, som både den gang og i dag gir grunn til spekulasjoner.

Beukelsdijk var et meget stort malmskip

 Et annet skipsforlis forteller nederlandske Hans van den Berg om Da Beukelsdijk gikk på grunn i 1923. Ei fortelling som var gått ut av «manns minne», men ble vekket til live da den historisk interesserte nederlenderen tok kontakt med historielaget i 2023. Dermed kunne han, med hjelp av lokalkjente, løfte fortellinga opp i lyset ved hjelp av kilder i begge land. Nok en god artikkel der spenninga og fortellerkunsten river leserne med seg.

Jens Tønder seilte i tre kriger

Den fjerde av seks saltvannfortellinger er historien om sjøkaptein Jens Tønder av Øyvind Jenssen. Også her gir supplerende lokal- og slektshistorie fortellinga en dypere bunn. Det er heldigvis sjeldent at et nyfødt barn kommer foreldreløs til verden. Faren var død før Jens ble født, han druknet på Lofoten. Mora døde samme dag som gutten ble født. Likevel fikk han en god oppvekst og reiste til sjøs tyve år gammel som så mange andre gjorde. Jens opplever opp og nedturer både i privatlivet og som sjømann i tre kriger: første verdenskrig, den spanske borgerkrigen og andre verdenskrig. Tønder døde utenfor Brasil i 1942 da en italiensk ubåt torpederte båten hans. Artikkelen er rik på opplysninger og setter Jens livshistorie inn i både mindre og større hendelser langs kysten og som krigsseiler i utenriksfart.

Sjølvsagt er det flere andre tema som artiklene tar opp. Krigshistorien er uuttømmelig. Hans Breckan (1918–2011) skrev for 34 år siden i Årbok for Helgeland artikkelen Meløy i krig, om det første Glomfjordraidet i 1942. Fortellinga gir en grundig oversikt over både de allierte kommandosoldatenes ferd gjennom industristedet, hjelpen fra fastboende og kampen mot de tyske styrkene etter at rørgata og kraftstasjonen i Fykan var «blåst i lufta». Ei spennende historie, og det er tydelig at forfatteren hadde førstehånds informasjon fra samtidige tidsvitner i Glomfjord. Jeg synes det er flott at Meløyboka trekker fram Breckans beretning.

Fyrstikk-furua

Et annet gjenbrukt tidsbilde har Anfinn Myrvang hentet fra gamle Lofotposten. I 1931 besøkte maleren Thorolf Holmboe og hans datter Erna Nordlands perle, Grønøy. Det var her Thorolf malte den berømte Grønøy-furua som vi fortsatt kan se i forenkla form på fyrstikkeskene fra Nittedal. I artikkelen gir frøken Holmboe et malerisk tidsbilde av «det rene Eldorado». «Vi er kommet til en skyggefull park, en Edens have, hvor ingen fare finnes». Det siste avsnittet sikter til fraværet av huggorm! To flotte skisser ledsager artikkelen som har sin naturlige plass i årboka for Meløy. 

Willy og Gunnlaug

Til slutt vil jeg trekke fram Jula på Høgseth på femtitallet av Gunnlaug Gjersvik. I en detaljert og morsom fortelling leser vi om smått og stort av aktiviteter under forberedelsene til den store høytida. Vi voksne mennesker kjenner oss godt igjen i de gamle tradisjonene Gjersvik deler med oss; kakebakst, julekortskriving, kjøttrullsying, pappeska med julepynt. Og pussig nok: Lille juleaften skulle alt gjøres. Det var en travel dag i familien til Gunnlaug.  En slik mimreartikkel er god dokumentasjon for ettertida. 

Forsidebildet viser et isblått foto av vandring på Svartisen. I den dagsaktuelle bolken er det mange flotte fargebilder fra Meløy, samt en rapport fra de underjordiske marmorsjaktene på Mesøya, av Sturla Nilssen-Waageng. Takk for fotoene fra en unik verden, dit skal vi ikke, de fleste av oss lesere.

Svartisen

I fjor etterlyste Bokmeldarlauget «et kart over kommunen for oss uten lokalkunnskap». I år har de satt inn et flott oversiktskart både foran og bak! Meløy historielag har laget ei allsidig og godt redigert årbok i år. Den kan med stort utbytte også leses av flere enn bare meløyfjerdingene.

Meløy – Den stille fjerding

Årbok nr. 40
128 sider, innbunden 25,5 * 19 cm
Utgiver: Meløy historielag 2024
Pris: kr 350,-