Kumur 2009

Årsskriftet til Snåsa Historielag har fått namnet "Kumur" etter dialektuttrykket for knoppar på vier og fjellbjørk, som på våren og forsommaren veks ut i små, lysegrønne blad og raklar.

Kumur er Snåsa Historielags årsskrift som denne gang utkommer i sin 30. årgang. Utformingen er noe tam og kjedelig, og for-og baksiden burde helst illustreres med tekst og bilder fra årets hefte. Det samme gamle utseende skiller ikke årgangene fra hverandre, og kunne helt sikkert invitert nye lesere med litt forandrende nytt og interessant å by på hvert år. Har på følelsen at dette samme forsidebildet har vært å finne i samtlige 30 utgivelser.

Når det er sagt så er det innholdsmessig mye bra å peke på. Lederen viser til at laget holder på å planlegge en ny Snåsabok, som nok må være en ny og redigert utgave av den allerede eksisterende Snåsaboka fra 1956 og 1965 (to bind). Det høres godt ut, og det er helt klart at Historielaget er en viktig part i et slik arbeid. Jeg trenger bare bla om en side, før jeg ser noe verdt å kommentere. "Bodvars kronikk" reagerer jeg litt på, hvor han skriver et ganske klart politisk budskap om amerikansk politikk og Barack Obamas innsats for helsereform, atomvåpenødeleggelse og Nobels Fredspris. Spørs om dette hører hjemme i et lokalhistoriehefte.

Historien om "Ole Rynnings to kvinner" fanget mitt blikk en sen nattekveld. Den var veldig godt skrevet og handlet om en prestesønn sitt forhold til to kvinner. En er offisielt kjent mens den andre bygger på spennende historier og indisier av forfatteren. Historien rundt det hele er i seg selv god nok grunn til å lese, og Ole Rynning ender tilslutt opp i USA hvor han også døde like etterpå. Vi får her et dypdykk i hvordan man kan følge en person gjennom store deler av sitt liv. Det krever at man tar i bruk mer enn kirkebøker og folketellinger, men er til gjengjeld mye mer spennende og interessant å jobbe med. Man blir på mange måter godt kjent med de man forsker på, til en forandring.

Videre er det å finne en småkoselig artikkel om "Minner fra Snåsa år 1958". Her får vi et innblikk i en innflytters oppvekst i Snåsa for 50 år siden, som blant annet gjorde noen småkupp da lokalbefolkningen hadde nesen vendt mot byen: "Vi kjøpte noen eldre bondeting som ingen andre så ut til å bry seg om: et eldgammel tau for rørende beskjedne kr. 5 og et antikk hjørneskap fra 1840-årene for kr. 50. Tingene skulle være nye den gangen, ikke gamle fra bygdene".

For en slektshistoriker er artikkelen om Pionerene i Frostviken artig å lese. Her kommer man inn på slektsforskning i praksis. Bruk av kirkebøker, manntall, folketellinger og skifter til å finne de første personene i Frostviken, det er artikkelens kjerne. Det hele begynner mot slutten av 1700-tallet, og viser litt kildekritikk. Kirkeboken for Snåsa inneholder nødvendigvis ikke alle innførslene for annekssoknet Lierne, og derfor er det mulig de aller første ikke er nevnt. Sånn var det med kirkebøker på 1700-tallet og før den tid, ikke alt kom med, særlig det som var lengre unna soknepresten.

Kumur 2009 inneholder nesten 300 års spenn, med et variert innhold. Stoffet er lettlest og interessant. Det skal bli artig å følge med flere årganger framover.

Omtalt av Per-Olav Broback Rasch

Leddiken 2009

Øksnes Historielag har med 30. årgang av Leddiken igjen levert ei årbok med interessant innhold. Det kjedeligste ved heftet er forsida, samme tegning år etter år. Er det ikke på tide å avspeile innholdet på denne hedersplassen? Hvordan kan potensielle lesere finne ut at – ja, denne her kjøper jeg.

2009-utgaven har som forgjengerne et hovedtema. I år er det tro: overtru – folketru – religiøs tro i Vesterålen generelt og Øksnes spesielt. 14 sider om de første to stikkordene og halvparten så mange sider om religiøst liv i moderne tid. Redaksjonen skiller godt mellom overtru i form av spøkelser, spåing i kaffigruten og lignende, kontra folketruas naive, men likevel nyttige formaninger om vær og sjukdom, kjerringråd og marmel’en. Mye i folketrua hadde en nyttig funksjon.

Leddiken advarer også mot å framstille vandrehistorier som faktiske hendelser i lokal tradisjon. Ja, det er en god saga, men nei, det skjedde ikke her. Bruk av lokale stedsnavn, og tilknytning til personer som har levd, er ikke alltid av det gode. Johan Borgos går så langt at han i artikkelen Presten og samen dokumenterer at en historie utgitt i 1879 urettmessig anklager samen Anders Olsen for å ha gandet presten Jens Petter Dreyer i 1782 slik at kirkens mann døde. Ingen dokumentasjon støtter anklagene mot Anders, framsatt nesten 100 år etter at hovedpersonene var døde. Andre navn – på kvinner som ”bevitner udåden” - viser seg å være personer som ikke bodde i Øksnes på det aktuelle tidspunktet.

Uværet den 25. januar 1893 er derimot ingen oppdiktet historie. Otto Rinnan var 16 ½ år da hans båtmannskap rei stormen av på utsida av Andøya og Langnes hin natt i en åpen nordlandsbåt - en saltværingsåttring. Artikkelen er krydret med ord og uttrykk som jeg, en landkrabbe, ikke fullt ut forstår. Her må det være mye godt snadder for kystlagets medlemmer!

En annen god artikkel er Kristine Holters barndomsminner fra Sunderøy. Faren Richard Hansen overtok handelsstedet der, men han er mest kjent som lokal gründer innen fiskeindustri, dampskipsselskap og handelsstipendiat i Petrograd. I en lang artikkel på hele 12 sider får vi en grundig innføring i dagligliv og leik, skole og arbeid, guvernanter og jektefart.

Av interesse for svært mange – langt utover Øksnes og Vesterålen - er en kort forklaring på de mange rasene i Øksnes under den lille istida 1300-1850, og hvorfor været ble særlig verre etter 1600. Skattelister, kirkebøker og sår i fjellet taler sitt eget språk. Fjelltoppen Enka står fortsatt, men mannen hennes ? Jo, han ligger i Ballura, rast ned for lenge sida.

Leddiken er ei god lokalhistorisk årbok, og bruk av hovedtema medvirker til dette. Dessuten er artiklene jevnt over meget velskrevet. Dog, jeg skulle ønske layouten ble litt forbedret med noen blanke linjer (”luft”) over mellomtitler og når avsnittene blir vel lange.

Omtalt av Viggo Eide