søndag 28. mars 2010

Fimbul nr 25 - 2007

Heftet har bare lokalhistoriske tema, har god trykk og kun sort/hvitt bilder. Tekster som er nedskrevet i gammel språkdrakt er beholdt slik, og ganske morsom er en rekke småstubber skrevet ned rundt 1900 (?). Her henvises det helt til 1720, men de fleste småstubbene er fra andre halvdel av 1800. Noe er oppgitt som sagn, uten tidsangivelse. Forfatteren nevner prisene i to myntformer samtidig: skilling og ører, daler og kroner. Her kunne det vært presisert (i ei fotnote) at ører og kroner er en forklarende størrelse og ikke den som er brukt t.d. i 1869.

Krigen er representert med en historie om krigsfangeleieren i Bogen og frigjøringen i 1945. Intet stoff er yngre enn 1950. Heftet er mest interessant for dem med røtter i Evenes, sjøl om stoffet har overføringsverdi til andre områder.

Fimbul har ca 8 enkeltstående artikler, i tillegg til en fortsettelse av gårds- og slektshistorien til gnr. 29 Botn i Evenes av [DIS-Norge-medlemmene] Alfred Arntsen og Hans-Petter Falao på 23 sider. Slektshistorisk er dette ei fin årbok for folk fra Evenes.

Evenes kommunes hjemmeside om Fimbul nr 25.

Omtalt av Viggo Eide

søndag 21. mars 2010

En familie og et gruvesamfunn

Familien Sivertsen fra Sulis
Slektshistoria til Sivertsen er ei meget god bok med fin struktur, mange familiebilder (bare i sorthvitt) og med et vell av fakta som dels er familierelatert og dels er generell bygdehistorie av almen interesse. I tillegg har teksten fin språklig flyt, der tradisjonelle vita som fødsel og ekteskap framstilles i en verbal form som ikke er kjedelig, men heller inspirerende. Vi lesere blir nysgjerrig, fortell mer! Kjernen i boka er Sivertsenfamilien, som kom til Sulis ved industriepokens start i 1890-åra Før 90 år var gått var alle gjenlevende etterkommere flyttet fra bygda. Industrieventyret sang på siste verset. Med dette utgangspunket trekker Bjarne Sivertsen trådene tilbake der anene kom fra. Ikke alle linjer utdypes i detalj, men det meste fra 1801 og framover synes tatt med. Sivertsenklanen har aner fra Kvenflåget og Tverråmo i Salten, Sverige og Malvik i Trøndelag. Gimsøy i Lofoten, samt Hornindal i Sogn og fjordane. Ei stor grein av Lofotenslekta emigrerte til Amerika, og også disse er ganske grundig beskrevet. På veg nordover til Sulis har anene vært innom Trondheim og Vefsn. Ja, befolkningsveksten før år 1900 måtte ha et utløp, for noen Amerika, for mange andre nordover og ut mot kysten. Innlandsbygda Sulitjelma er et unntak, som bare skyldes industrireisinga. Hurra for konsul Persson, som dro det i gang. En må ha vært en solid kapitalist som klarte å reise så mye penger i så lang tid før inntektene kom. Det er mye generell Sulis- og Sjønståhistorie i person- og familiebeskrivelsene, og det er utført på en elegant og naturlig måte. Materiale som ikke passer inn her er tatt med i flere vedlegg for å gi leseren en oppfatning av bl.a. kommunikasjonene på slutten av 1860-tallet, jernbanebyggingen på Sulitjelmabanen i fra 1891 m.m. Faktisk har han også med to kart over området – både et tradisjonelt kart og et flyfoto med angivelse av de viktigste stedsnavn. Det er lurt, mange vet ikke hvor Sjønstå er, jeg visste ikke hvor Nordal er. Sivertsenfamilien har hatt - og har fortsatt - mange musikalske medlemmer. Forfatteren forteller at ”direktør Emil Knudsen ansatte folk som kunne spille instrumenter. Han var selv svært musikkinteressert og var utøvende musiker og komponist. Han etablerte allerede før 1900 er fullt symfoniorkester i Sulitjelma.” Folketallet i Sulitjelma økte fra 45 i 1885 til 2.869 i 1910. På kun 25 år! Det bodde folk overalt. Overalt. Familier med mange barn og trangboddhet måte også hyre såkalte lauskarer – arbeidere uten familie. Jo, det er mye interessant som Bjarne Sivertsen trekker inn i slektsboka. Når forfatteren kommer nærmere sin egen tid, besteforeldre, tanter og onkler, og ikke minst seg sjøl blir han personlig i stil og innhold med ikke privat. Han redegjør greitt for positive og … litt uvanlige sider av livet. Livet til neste generasjon (hans barn og deres søskenbarn) omtales like naturlig, saklig og oppriktig. Bjarne Sivertsen har grunn til å være stolt over sin slektsbok. Den står fjellstøtt på innhold, stil og kildebruk. Ei god slektsbok skal ha illustrasjoner, den skal ikke være kjedelig, den skal fortelle noe nytt, den skal sette folkene inn i ei samtid og en sammenheng. Det har Sivertsen klart med glans.
Opplaget er på 100 eksemplarer, trykket ved Gjøvik trykkeri. Forfatteren har noen eksemplarer igjen, og selger boka for 180 kr (halvparten av trykkeutgiftene). Bestillings­adresse er: Bjarne Sivertsen, Kjellergt. 39 b, 2003 Lillestrøm bs@nilu.no
Omtale ved Viggo Eide

søndag 14. mars 2010

Sørfold 2007

Dette er ei bok som både tar opp lokalhistoriske tema og presenter noen utvalgte reportasjer fra året 2007. Innholdet er variert, god trykk og fargebilder. Hovedfokus i de historiske artiklene er 1900-tallet - både før, under og etter krigen.

Tidsspennet er fra 1887 (Hestvik skole) til 2007, og flere av de nyere tema forsvarer sin plass i årboka. Unntaket her er en énsider om nytt NAV-kontor i kommunen. Artiklene er mange, godt illustrert og ikke så veldig lange, gjerne 4-5 sider. Flere gode kvinneportretter gir informasjon om levevilkår svært forskjellig fra vår tid. Lokalhistorisk er dette ei fin årbok, som også lesere som ikke har røtter i Sørfold vil kunne lese med utbytte.
Omtalt av Viggo Eide

søndag 7. mars 2010

Saltstraumboka 2009

Andre årgang av Saltstraumboka er god, men ikke så suveren som debutboka i 2008. Det historiske står sentralt, sjøl om moderne stoff er innfelt på en elegant måte. Tretti små & store artikler gir en variert presentasjon av folket & bygdene rundt Straumen. Nytt i år er et over­sikts­kart over Saltstraumen på innleggsidene bak, men navn på bygder & steder. En forbed­ring, & til neste utgave bør redaksjonen satse på et fokusert kart. Dette forstørrete kartet framstår mildt sagt som ”uklart”.

Et trist hundreårsminne omtales i de to første artiklene. 24. mars 1909 druknet tre mennesker:
Jacob Andersen (f. 1842), hans datter Anna (f. 1868) & Annas svigerinne Anna Johansdatter (f. 1875). Anna & Anna var gift med to brødre, henholdsvis Leonardt Stenersen & Joakim Stenersen. De to damene etterlot seg elleve barn (seks & fem). På vei hjem fra butikken på Straum til Ripnes på Knap­lundsøya forliste båten i en ”kjel” dvs en sterk straumhvirvel i verdens kraftigste malstrøm. Folk på land & skolongan sto & så på, deriblant noen som ble morlause, men de kunne ikke gjøre noe. Tragedien var et faktum.
Disse to gode artiklene motsir hverandre i antallet omkomne som ble gravlagt. Jorun Leirvik skriver at Anna Johansdatter aldri ble funnet igjen, mens Arnfinn Magnus Dinesen Thesen opplyser at heller ikke Jacob Andersen ble gjenfunnet. Hva er rett? Hadde redaksjonen sett etter i kirkeboka for Straumen, side 236, står det at to omkomne verken er begravet eller jordfestet, samt merknaden ”Liket ikke gjenfundet”.

Saltstraumenområdet har hatt flere lokale publikasjoner gjennom årene, & her er det mange flotte artikler å gjenbruke. Tuv Koop. Forenings første 30 år fra 1917 til 1947 er gjengitt med festskriftet fra 1947. Her savner jeg en artikkel nr 2 om åra fra 1948 til nedleggelsen i 1985. Men den kommer kanskje i ei seinere årbok. Men festskriftet er meget godt laget & har en flott historisk gjennomgang av koop’ens utvikling. Butikkdrift er absolutt lokalhistorie.
Bjørnejakt på 1890-tallet er også publisert tidligere, i ei håndskrevet avis fra 1939.

Nye veier gir flere innfallsvinklinger i nærmiljøet. Ny Rv 17 parsell fra Løding til Godøy­straumen (mellom Knaplundsøya & Tverrlandet) er omtalt både med en reportasje fra de arkeo­logiske utgravingene før veibygginga, & beskrivelsen av denne flotte traseen. Straumen er et arkeologisk skattkammer, liggende rundt et naturlige matfat gjennom 10.000 år. Rydd et kultur­minne er viktig for å få jernalderen fram fra småkrattet.

Årboka har flere fine barndomserindringer. Fra veilause Rørvika, matros på DS Frey, & flybesøk i 1935-36. Det siste var det da velkjente Allersflyet som fotograferte Norge på lands. Flyet, med skiunderstell, gikk tom for drivstoff & landet en marsdag på et snødekt jorde.

En kort personalhistorisk artikkel omtaler helbrederen Johan Iversen (1854-1942). Han var en stram kar, håndspålegger & troende. Forresten har han i disse dager fått en vei på Straum oppkalt etter seg, i nær­het­en av husmannsplassen han bodde på.

En av de beste artiklene er nok Harald Aas sin fortelling Vikarlærer på Valnes i 1962-63. På åtte sider gir vestfoldingen oss del i sitt møte med nordlendingane, et år i ei veilaus bygd & med stor kjærlighet til de som tok imot ham. Mange vil kjenne seg igjen i hans beskrivelse fra nær fortid. Ikke alt må være gammelt-gammelt i ei årbok.

Interessant er også portrettet av Petter Pogo (Petter Taranger) som Spellemann fra Straumøya. Han er født i 1963 & har en mangslungen musikalsk karriere i Salten & Oslo. Petter er første­mann ut i en ny serie av utflytta straumværinger.

Ja, redaksjonen har levert et godt produkt, men vil også neste år oppleve å bli målt mot den suverene 2008-boka. Enn så lenge anbefaler jeg at folk leser i 2009-utgaven.

Omtalt av Viggo Eide